I 1933 ble Kj√¶rstranda introdusert som landets f√łrste organiserte campingplass, eller teltplass som det het den gangen. Plassen ble drevet av NAF og KNA i fellesskap, inntil KNA like f√łr krigen opprettet sin egen campingplass p√• Oddanesand.

I 1933 ble landets f√łrste organiserte campingplass √•pnet av de to bilorganisasjonenene NAF og KNA p√• Kj√¶r ved Naverfjorden. Plassen hadde hverken springvann eller str√łm p√• dette tidspunktet, selv ikke leirvakta, som her er fotografert p√• √•pningsdagen. (Arkivfoto Per Nyhus - Larvik A-√Ö)

Det var etter et par speiderleirer p√• Kj√¶rstranda i 1923 og -25 at enkelte bileiere og unge syklister fra Larvik og distriktet begynte √• telte her ute p√• sommeren. Men ogs√• Skr√•vika ble snart popul√¶r blant disse moderne farende fanter. Det ble flere av dem for hver sommer, og etter hvert kom de fra andre steder ogs√• ‚Äď Skienfsfjorden, Drammen og Oslo.


Da Norges f√łrste offentlige campingplass ble √•pnet p√• Kj√¶rastranda i 1933, var campinglivet virkelig primitivt. Disse familiene fra skienskanten har etablert seg med speidertelt og provisoriske seildukstak samt en hjemmegjort campingvogn med kj√łkkenanretning langs ytterveggen. Maten koker de p√• primus, m√•ltidene nyter de i friluft og musikken fra en sveivegrammofon. Trestammene brukes som stumtjenere, og mellom dem henger vaska til t√łrk. Slik begynte alts√• den folkebevegelse, som i dag omtatter ti tusener av campere. (Arkivfoto: Per Nyhus - Larvik A-√Ö)

Som pion√©rkommune p√• campingens omr√•de kom Brunlanes kommunestyre ogs√• til √• bane vei for de f√łrste norske helseforskriftene for leirplasser. Og i 1934 stadfestet Kongen i statsr√•d kommunestyrets foresl√•tte bestemmelser om orden, renslighet, vannforsyning, priveter, avfall og liknende. NAF‚Äôs erfaringer med Kj√¶rstranda viste at camping var kommet for √• bli i Norge. I l√łpet av de tre neste √•rene hadde organisasjonen opprettet n√¶rmere 50 nye campingplasser rundt om i landet.

Kilde: Per Nyhus - Larvik A-√Ö