I 1933 ble Kjærstranda introdusert som landets første organiserte campingplass, eller teltplass som det het den gangen. Plassen ble drevet av NAF og KNA i fellesskap, inntil KNA like før krigen opprettet sin egen campingplass på Oddanesand.

I 1933 ble landets første organiserte campingplass åpnet av de to bilorganisasjonenene NAF og KNA på Kjær ved Naverfjorden. Plassen hadde hverken springvann eller strøm på dette tidspunktet, selv ikke leirvakta, som her er fotografert på åpningsdagen. (Arkivfoto Per Nyhus - Larvik A-Å)

Det var etter et par speiderleirer på Kjærstranda i 1923 og -25 at enkelte bileiere og unge syklister fra Larvik og distriktet begynte å telte her ute på sommeren. Men også Skråvika ble snart populær blant disse moderne farende fanter. Det ble flere av dem for hver sommer, og etter hvert kom de fra andre steder også – Skienfsfjorden, Drammen og Oslo.


Da Norges første offentlige campingplass ble åpnet på Kjærastranda i 1933, var campinglivet virkelig primitivt. Disse familiene fra skienskanten har etablert seg med speidertelt og provisoriske seildukstak samt en hjemmegjort campingvogn med kjøkkenanretning langs ytterveggen. Maten koker de på primus, måltidene nyter de i friluft og musikken fra en sveivegrammofon. Trestammene brukes som stumtjenere, og mellom dem henger vaska til tørk. Slik begynte altså den folkebevegelse, som i dag omtatter ti tusener av campere. (Arkivfoto: Per Nyhus - Larvik A-Å)

Som pionérkommune på campingens område kom Brunlanes kommunestyre også til å bane vei for de første norske helseforskriftene for leirplasser. Og i 1934 stadfestet Kongen i statsråd kommunestyrets foreslåtte bestemmelser om orden, renslighet, vannforsyning, priveter, avfall og liknende. NAF’s erfaringer med Kjærstranda viste at camping var kommet for å bli i Norge. I løpet av de tre neste årene hadde organisasjonen opprettet nærmere 50 nye campingplasser rundt om i landet.

Kilde: Per Nyhus - Larvik A-Å